“Det fysiske miljøets påvirkning på elevers læring”

Peter Barrett er professor emeritus ved Salford Universitets School of the Built Environment, æresforsker ved Oxford University’s Department of Education og strategisk konsulent innen design av utdanningsbygg. I dette intervjuet forteller han om forskningen på design av skolebygg og den viktige rollen belysning spiller for akademisk fremgang.

I følge professor Barrett har forskning på design av skolebygg ofte dreid seg om å studere enkeltemner slik som lydnivå og luftkvalitet. Professor Barrett og teamet hans har imidlertid valgt å se på alle aspektene ved designet samtidig og vurderte den samlede virkningen. Dette har resultert i at de kan dokumentere hva som kjennetegner et optimaltlæringsrom, forklarer Barrett.

peter_barrett
Professor Peter Barrett

– Hva kjennetegner et godt designet skolebygg og hvordan påvirker det læringen som foregår der?
– Det er vanskelig å få alle elementene til å stemme samtidig, ettersom de kan være motstridende, men sammen kan de ha en betydelig innvirkning på læringen. Det overordnede resultatet fra HEAD-studien (holistisk bevis og design), som ble finansiert av Storbritannias Engineering and Physical Sciences Research Council, var at variasjonene i de fysiske egenskapene på skolen forklarer 16 % variasjon i læringen i løpet av et år hos de 3766 barna i de 153 klasserommene som ble studert. Innvirkningene er enorme, sier Barrett.

Flere faktorer spiller sammen
Hvis man ser på et hvilket som helst aspekt individuelt, som luftkvalitet eller belysning, kan man ifølge Barrett få korrelasjoner og indikasjoner. Men dette kan være misvisende fordi alle faktorene samhandler og konkurrerer mot hverandre. Derfor er det viktig å se på alle faktorene samlet, noe som uansett er mer i tråd med måten vi opplever et rom på. – Utover det, må man også trekke frem effekten av det enkelte barnets egenskaper. Hvis man ikke gjør det, forvirrer det alle analysene, legger han til.

– Kan belysning bidra til bedre læring, og i så fall, hvordan?
– Omtrent en femtedel av den totale innvirkningen på 16 % handler om lys. Her er det viktig å få den rette balansen mellom dagslys og kunstig lys. En viss mengde dagslys er bra fordi det gir folk tidsfornemmelse. Samtidig kan for mye dagslys gi blending og andre problemer, sier Barrett.

– Hvordan har dere målt dette?
– Vi har spesifikke, ganske enkle måter å måle lyssetting på, som plasseringen av og størrelsen på vinduene og kvaliteten på og antallet armaturer og hvordan de er fordelt. Vi brukte disse måtene å måle lyssetting på som en del av flernivåmodellen vår (en form for regresjonsanalyse) for å finne ut viktigheten av hver enkelt faktor for læringsfremdrift.

– Finnes det utfordringer ved å implementere Human Centric Lighting (menneskeorientert belysning) i læringsinstitusjoner? Hvis ja, hvordan mener du vi kan overvinne disse?
– Det ikke er så vanskelig å oppnå en fornuftig standard. Man trenger moderne armaturer, nok av dem og mulighet for lokal styring i tillegg til utildekkede vinduer og brukervennlige persienner. I tillegg til disse viktige grunnelementene vil det være muligheter for å forbedre miljøet ytterligere med mer sofistikerte tilnærminger, for eksempel dynamisk belysning, bruk av farger, eller nøye plasserte og tilpassede lyskilder osv., sier Barrett.

Utfordrende å øke bevisstheten
Å øke bevisstheten rundt viktigheten av et ideelt fysisk læringsmiljø kan være utfordrende, ifølge professor Barrett. – Lærere blir bombarderte med mye informasjon. Og uten økonomiske midler synes de det er vanskelig å få gjort ting, men det finnes en grunnleggende vilje til å gjøre hva enn det er som hjelper. Vi har gjort informasjonen så godt tilgjengelig som mulig. Designere og lærere har tatt den imot med stor entusiasme. Folk har snakket om det på twitter og brukt casestudiene som er tilgjengelige på nettsiden vår. Vi har fått flotte tilbakemeldinger. Mange av disse tingene er ganske enkle å gjøre. Men så finnes det et designperspektiv. Noen selskaper, som IBI, som finansierte pilotstudien av arbeidet vårt, har nå utviklet generiske design. Disse brukes ved bygging av nye skoler, sier Barrett.

Naturlig, stimulerende og individuelt tilpasset 
I forskningen har Barrett og teamet hans gruppert de fysiske elementene i tre dimensjoner: stimulering, individualitet og naturlighet (eller SIN). Forskningen bekrefter at disse dimensjonene har en betydelig innvirkning på individer, som opptar et hvilket som helst rom. I følge Barrett er SIN-modellen veldig robust. Den handler ikke bare om barn. Det er en menneskeorientert modell basert på bred forskning som bruker mange ulike kilder. – Den ville fungert godt på kontorer, sykehus og alle andre steder der det er folk. Fordi det vi snakker om er hvordan de reagerer på ting, sier han. Ifølge forskningen finnes 50 % av faktorene som påvirker læring i naturlige områder, som varme, lyd og luftkvalitet. Og 50 % omhandler spørsmål om individualitet og grad av stimulering. Professor Barrett mener at hovedområdet hvor det kan gjøres mer forskning er utformingen og fleksibiliteten i skolene, da knyttet til lærernes undervisningsmetoder og -stiler, og ideen om en produktiv ”tilpasning” mellom disse to aspektene. Han foreslår at belysningsbransjen kan bidra med fleksibilitet i hvordan vi utnytter et areal, ved å bruke lys.
– Du kan for eksempel endre et rom veldig raskt ved å lage soner med ulik belysning, sier han.


Les mer om professor Peter Barretts design her:


https://www.cleverclassroomsdesign.co.uk/ »

Les mer om professor Peter Barretts design her:
Les mer om professor Peter Barretts design her: