Polychromie architecturale

Fargekolleksjonen polychromie architecturale er blant Le Corbusiers mesterstykker. Den  har bakgrunn i innsikt, erfaringer og overbevisninger utviklet gjennom et langt, kreativt liv.
Unike fargeprinsipper
Le Corbusier formulerte tre prinsipper for de fysiologiske og psykologiske virkningene farger har på den som ser dem: Farger modifiserer rommet. Farger klassifiserer gjenstander. Farger virker fysiologisk på oss og påvirker sansene våre. Hans polychromie architecturale bygger på disse prinsippene.

To kolleksjoner: 1931 og 1959
I sin karriere skapte Le Corbusier to fargekolleksjoner: Den første i 1931 og den andre i 1959. Begge inneholder en samling fargenyanser som er organisert slik at det blir lettere for arkitekten å oppnå samsvar mellom fargevalg og oppdragsgiverens personlighet, ønsker og behov. Hver kolleksjon består av et sett claviers de coleurs (fargeklaviaturer).

I sine første fargeklaviaturer utviklet Le Corbusier tolv ulike stemninger med representative navn som rom, himmel, fløyel og sand. Hver stemning består av en harmonisk samling på 14 farger som passer spesielt godt sammen. Nesten 30 år senere skapte Le Corbusier 20 nye stemninger, i sterkere og mer dynamiske grunntomer til sin 1959-kolleksjon.

Le Corbusiers fargeharmonilogikk er ikke bare et verktøy for å velge ut farger. Den er et kunstverk i seg selv.