Referanse

Kinderdijk - Fra myrområder til et verdensarvsted

Store deler av Nederland ligger under havoverflaten – heriblant Kinderdijk. Dette unike naturområdet er opphavet til over 742 år med nederlandsk vannforvaltningshistorie som har forvandlet det fra myrområder til et verdensarvsted.
Store deler av Nederland ligger under havoverflaten – heriblant Kinderdijk. Dette unike naturområdet er opphavet til over 742 år med nederlandsk vannforvaltningshistorie som har forvandlet det fra myrområder til et verdensarvsted.
Vi tok turen til det nye besøkssenteret Kinderdijk World Heritage site, nylig åpnet av prinsesse Beatrix som er skytshelgen for Dutch Mill Society. Arkitektkonkurransen ble vunnet av det Haag-baserte firmaet M & DB. De designet bevisst et moderne, enkelt besøkssenter for å gjøre det lett å skille det nye tilskuddet fra de tradisjonelle, gamle vindmøllene. Bruken av glassvegger skaper transpararens og lar besøkende føle en forbindelse med omgivelsene utenfor.

Liten landsby - flott destinasjon
Kinderdijk World Heritage site er en perle av natur og kultur i polderlandskapet i Nederland. Bare 600 mennesker bor i landsbyen Kinderdijk, men over 700 000 besøkende kommer hvert år for å se verdensarvstedet. Besøkende inkluderer mange internasjonale reisende, hovedsakelig fra Amerika og Asia, som kommer med cruiseskip og buss. Det er et populært sted for dagsturer og lokalbefolkningen fra området går ofte tur eller sykler. Betalende gjester kan glede seg over en båttur, å besøke møllene, få en guidet tur eller se en film. Det blir ikke ført oversikt over besøkende som velger å gå tur, sykle eller nyte landsbyen uten billett. Området har ikke bare vært et registrert verdensarvsted siden 1997, men den nederlandske regjeringen har også utpekt det som et beskyttet "Natura 2000" naturreservat fordi det er tilholdssted til de unike fugleartene purpurhegre og svartterne.

Vann, viljestyrke og hjul
Alle byer og landsbyer i Alblasserwaard polderen er forbundet med vann. For tusen år siden var Alblasserwaard en enorm myr. De første menneskene som bodde her bygde husene sine på sanddynene slik at de kunne holde seg over vannivået i tilfelle flom. Landet var dyrkbart, og tiltrakk seg stadig flere mennesker som ønsket å ha levebrødet sitt rundt de fremgangsrike handelsbyene i Vest-Nederland. Demninger ble laget for å holde elvevannet i sjakk. Dette betydde at regn og grunnvann hadde frie tøyler. På trettenhundretallet beordret grev Floris V opprettelsen av «vannmyndighetene».

Floris V samlet innbyggerne i regionen inn i disse organisasjonene for at de sammen skulle forvalte vannet. Et nettverk med grøfter og kanaler drenerte vannet fra polderen til dets laveste punkt - Kinderdijk. Her bygget man  fire sluser som lot vannet renne inn i elven Lek ved lavvann. Området ble oversvømt under Saint Elizabeth-flommen i 1421, og tusenvis av mennesker druknet i katastrofen. Etter hvert ble livsgrunnlaget også et problem, de trengte mer og mer krefter for å få ut vannet fra polderen til elven. Løsningen? Vindmøllene.
Et system med møller og pumper har blitt installert gjennom århundrer. Rekken med møller vannet passerer gjennom består av 3 poldermøller og 16 møller kjent som boezem-møller. En 'boezem' er en type lagringsbasseng eller et midlertidig reservoar. I dype poldere som Kinderdijk, må vannet heves i trinn. Maksimal løft er cirka 1,5 meter per møllehjul. Den laveste møllen trekker vannet til reservoaret, og den høyeste mølla slipper vannet ut i elven. Etter oppfinnelsen av dampmotoren begynte man å bruke to damppumper i 1869. Den første elektrisk pumpen ble tatt i bruk 1924. Under andre verdenskrig beslagla tyskerne all diesel, og det ble tydelig hvor avhengig man var av møllene når innbyggerne bare kunne bruke vindkraft til å trekke vannet ut av polderen.

Bebodde møller
Nå for tiden pumper to pumper vann til reservoarene som ligger høyere i landskapet, der elven renner ut. Lek. G.N. Kok-pumpestasjonen kan flytte mer vann enn 24 møller kan håndtere til sammen.  Men i Kinderdijk kan du fortsatt se 19 av de 20 opprinnelige møllene. De er i beredskap og kan brukes ved behov. Den eldste, Blokweer Museum Mill, er fra 1630 og er over hundre år eldre enn de andre møllene. Av de 19 møllene er 14 bebodd - noen av samme familie gjennom mange generasjoner. To museumsanlegg er åpne for besøkende, mens en tredje planlegges å åpne snart.

Belysning understreker enkelheten
Glamox utførte lysplanleggingen på oppdrag for A&B Electrotechniek. Selv om planen kan se kjedelig ut på papiret, blir det fort åpenbart at belysningen har en viktig rolle når man besøker senteret. Den understreker enkelheten og bidrar til det transparente uttrykket.
Ulike versjoner av downlighten D70 har blitt brukt i resepsjonen, butikken, besøksområdet, korridorer og toaletter, mens industriarmaturen i40-armaturer er installert i de tekniske områdene og i60-armaturer på kjøkkenet. E80 nødlys er installert rundt nødutgangene.

Theo Vijfvinkel, prosjektleder i A&B Elektrotechniek, er entusiastisk: 
- Vi ble bedt av P van Leeuwen om å komme med et forslag. Det var et veldig spesielt prosjekt for meg - jeg er født og oppvokst her, og da jeg var barn, svømte jeg rundt møllene. Den personlige forbindelsen gjorde prosjektet enda bedre og mer tiltalende - heldigvis klarte jeg å få det til passe inn med de andre prosjektene jeg hadde planlagt. Vi var presset på tid ettersom besøkssenteret måtte være åpent i tide til sommersesongen, men alle involverte jobbet sammen og alt gikk greit. Glamox var en utrolig enkel partner å jobbe med - fleksibel, proaktiv og med gode leveringstider. Når jeg ser på hva vi har klart å oppnå, føler jeg meg fornøyd. 

Stolthet og frivillighet
En rekke lokale sponsorer kom sammen for å bidra til å skape besøkssenteret. Hele 220 personer meldte seg frivillig til å jobbe sammen med 60 ansatte ved SWEK, Stichting Werelderfgoed Kinderdijk, en stiftelse som jobber for å bevare, forvalte og vedlikeholde møllene og øke kunnskapen  om dem. Entusiastiske frivillige jobbet på skift som verter, møllere, skippere, guider eller butikkansatte og bidro til å ivareta miljøet.
  

Sitat fra UNESCO
UNESCO: “Nettverket av nitten vindmøller i Kinderdijk-Elshout viser hvor mye det nederlandske folket har bidratt til teknologien som holder vann under kontroll. Arbeidet med vanninfrastruktur begynte i middelalderen, da det var behov for å drenere jordbruksland og landsbyer, og fortsetter frem til i dag. Området har alt du kan forvente å se ved siden av denne teknologien - demninger, reservoarer, pumpestasjoner, administrative bygninger og de 19 vakkert bevarte vindmøllene. "