DEN NORSKE STIFTELSEN EPD (EPD-Norge) holder til i Oslo, og hjelper virksomheter med å formidle produktenes miljøprestasjoner gjennom verifiserte og forståelige miljødeklarasjoner. Programmet sikrer at utviklingen av EPD-er (miljødeklarasjoner) for alle typer produkter gjøres i samsvar med kravene i ISO 14025, ISO 21930 og tilhørende industristandarder (EN 15804 for byggematerialer). EPDNorge samarbeider med andre EPD-programoperatører over hele verden, som også følger ISO 14025. Nesten alle europeiske land har minst én EPD-programoperatør. Mange andre land i verden har tilsvarende EPD-programoperatører.
Hva er en EPD?
EPD er anerkjent i Norge og internasjonalt, og er en standardmetode som beskriver miljøvirkningen ved produksjon og produktbruk på grunnlag av en livsløpsanalyse (LCA). En EPD er et kortfattet dokument som oppsummerer miljøprofilen til en komponent, et ferdig produkt eller en tjeneste på en standardisert og objektiv måte. Den er laget på grunnlag av en LCA i samsvar med ISO 14040-14044. Disse standardiserte metodene sikrer at miljøinformasjon innenfor samme produktkategori kan sammenlignes fra produkt til produkt, uavhengig av region eller land.
Håkon Hauan har vært daglig leder i EPD-Norge siden 2015. Han sier: «Jeg er ikke ingeniør. Jeg er utdannet innen internasjonal økonomi og administrasjon ved Handelshøyskolen i Oslo. Siden 1992 har jeg blant annet jobbet som direktør for Agfa Gevaert og som administrerende direktør for Philips Norge. Jeg har også jobbet i utlandet i mange år, blant annet som landsdirektør for Innovasjon Norges kontor i Spania, der jeg var ansvarlig for miljøtilskudd og prosjekter innen fornybar energi og miljø. Denne rollen og min miljøinteresse gjorde at jeg søkte på en stilling i
EPD-Norge».
EPD-Norge er en type III miljødeklarasjonsprogramoperatør under ISO 14025. Programmet har etablert et system for verifisering, registrering og publisering av EPD-er, samt vedlikehold av registre for EPD og PCR (produktkategoriregler). EPD-Norge er medstifter og medlem av ECO Platform – en ideell organisasjon som har til formål å harmonisere utviklingen av bruken av EN 15804 i miljødeklarasjoner for byggematerialer. Håkon ble nylig utnevnt til president i ECO Platform.
Hvem bruker EPD?
Målgruppen for EPD-programmer er primært B2B (bedrift-til-bedrift), men utelukker ikke B2C (bedrift-til-forbruker). Til dags dato har de fleste EPD-programmene kommet fra bygg- og anleggsbransjen – den største bidragsyteren til utslipp av drivhusgasser, men også sektoren med det største potensialet for å redusere karbonutslipp – med programmer som også kommer fra andre industrisektorer. Belysning ligger for eksempel under kategorien «Byggematerialer».
Som Håkon sier: «Formålet med en EPD er å gjøre det mulig for kunden å sammenligne miljøprofilen, gjøre en vurdering og ta et valg basert på miljødeklarasjonen. Alt fra kontormøbler, glass og betong som brukes i et byggeprosjekt til belysning, tak, aluminium og asfalt kan deklareres på en miljøvennlig måte. Det er også viktig å presisere at en EPD er uavhengig verifisert for å sikre objektivitet, sammenlignbarhet og troverdighet».
Vis at du er miljøvennlig
Vi lever i en verden som blir stadig mer globalisert. Det er også mye større fokus på miljø og reduksjon av karbonutslipp. Virksomheter som konkurrerer i globale markeder, krever nå verifisert og sammenlignbar dokumentasjon av miljøprestasjonen til produkter og tjenester gjennom hele livssyklusen.
"Kostnader er ikke lenger den eneste faktoren, men det handler også om karbonavtrykket, noe som kan endre kjøpsatferden til mange selskaper både i dag og i tiden fremover."
Hva er fordelene?
Med byggebransjen som eksempel, vurderes produkter ved hjelp av ett sett med produktkategoriregler (PCR) for å sikre konsekvent rapportering for lignende produkter. EPD for byggeprodukter i Europa bruker den europeiske standarden EN 15804 som hovedgrunnlag for alle PCR-er, noe som sikrer at den oppgitte informasjonen bruker de samme reglene for livsløpsanalyse (LCA). Det betyr at de samme miljøindikatorene brukes, slik at mange ulike produkter kan føres sammen for å vurdere miljøpåvirkningen til en bygning. En EPD skal alltid verifiseres uavhengig av en tredjepart som er kjent med produktkategorien.
«Fordelene kan være betydelige i dagens globaliserte markeder, og gi deg et reelt konkurransefortrinn i forhold til andre leverandører som ikke har en EPD», forklarer Håkon. «Opprinnelig ble EPD-er levert i trykte dokumenter eller som statiske PDF-filer. Dette resulterte i en enorm manuell innsats, siden LCA-verktøy ikke kan lese data fra en PDF-fil. Så vi hadde et stort behov for digitale EPD-er».
Han fortsetter: «Nå kan vi levere en digital EPD i et XMLfilformat som kan leses og brukes av LCA-verktøy. Dette formatet kan tilpasses fremtidige krav eller ulike nasjonale spesifikasjoner og underliggende standarder».
Og det betyr at EPD-er kan bidra til at selskapets salgs- og markedsføringsteam kommer med troverdige og verifiserbare miljøpåstander om sine produkter, noe som både forbedrer selskapets egen troverdighet og gjør det mulig å sammenligne opp mot lignende produkter.
Håkon forklarer videre: «EPD-er kan brukes som effektive salgsverktøy. De kan brukes som kildeinformasjon ved innkjøp og kjøp av produkter. De gir kjøpere og byggebransjen tryggheten av å vite at miljøprestasjonen til et spesifikt produkt er vurdert og verifisert av en uavhengig spesialist med ekspertise innen livsløpsanalyse».
«Vi ser også at selskaper bruker sine EPD-er globalt, ikke bare i det europeiske landet der de søkte om EPD-en. I Europa er
byggebransjen den viktigste drivkraften ettersom de må måle og dokumentere miljøprestasjonene sine. I Frankrike er imidlertid elektrisk/teknisk industri den største sektoren for EPD-er. Hvis du drar til Sør-Korea, er det elektronikk. Så det varierer fra land til land».
Hvordan kan du få en EPD?
Håkon anbefaler at selskaper som vurderer EPD-er og har flere produksjonsanlegg rundt om i verden, standardiserer og bruker én
EPD-programoperatør globalt. Denne «sentraliserte» strategien er den mest kostnadseffektive. For det andre bør de automatisere EPDgenereringsprosessen, noe som betyr at de slipper å betale for eksterne EPD-konsulenter for å generere EPD-er manuelt ettersom dette både er dyrt og tidkrevende.
Den gode nyheten er at programvareleverandører nå tilbyr EPD-generatorer med innebygd ISO-standard, LCA-beregninger, alle miljøindikatorer, materialfortegnelse for de ulike produktene og så videre», forklarer Håkon.
EPD-dokumentasjonen skal være «digital», slik at den enkelt kan integreres med BIM-verktøy (Building Information Modelling). En digital EPD kan også vise seg å være svært nyttig hvis et byggeprosjekt tar sikte på BREEAM-klassifisering – et internasjonalt anerkjent miljøsertifiseringssystem for bygg og infrastrukturprosjekter.
«Det er ennå ikke så mange belysningsprodusenter med EPDer, men det er blant annet en produsent i Tyskland og noen andre rundt om i Europa. Kanskje Glamox kan lede an på dette området!», sier Håkon entusiastisk.
Digital, automatisert prosess er best
«Det avhenger av selskapet og hvordan det er strukturert, men jeg ville brukt den digitale, automatiserte EPD-prosessen fra dag én. Du må jobbe med EPD-er på en eller annen måte. De fleste er basert på standarder og PCR-er, så du finner eksisterende regler for betong, vinduer, rør og belysning osv. Disse reglene er internasjonale, i det minste innenfor den europeiske byggebransjen. Derfor finnes det allerede regler for belysning, men disse kan videreutvikles».
Et selskap som vurderer en EPD kan ha tusenvis av produkter, men 10 % av produktene de selger utgjør 90 % av salgsinntektene. I dette tilfellet starter du med EPD-er for disse produktene og bygger videre på det. For Glamox kan du starte med belysningsproduktene som støtter kundens BREEAM-sertifiseringsmål».
En mer bærekraftig verdikjede
Ett av formålene med EPD er å dokumentere og til syvende og sist redusere selskapets karbonavtrykk. Som Håkon sier: «Det får deg til å se hvor du faktisk kjøper alle råmaterialer, komponenter og halvfabrikater. Når bedrifter begynner å bruke EPD-er, blir de svært oppmerksomme på hvor de kjøper råmaterialer. For eksempel vil Glamox bruke mye aluminium i sine belysningsprodukter. Hvis du kjøper aluminium fra Kina, vil det sannsynligvis ha ti ganger høyere karbonavtrykk enn aluminium fra en europeisk leverandør. Kostnader er ikke lenger den eneste faktoren, men det handler også om karbonavtrykket, noe som kan endre kjøpsatferden til mange selskaper både i dag og i tiden fremover».
Kilde: EPD Facts & Figures - Eco Platform en (eco-platform.org)